Karoline i gákti. 

A cold portraite session - the story in Norwegian.

​

Karoline har både farfar og farmor, og alle fire oldeforeldre på farsiden med solide samiske aner. Svenske samer som hadde sommerbeite på norsk side, og etterhvert slo seg ned i markebygdene i Ofoten og Sør-Troms. Flere navn kan knyttes mot Talma samelandsby, som fortsatt eksisterer og driver reindrift med sommerbeite ved Altevatn. Men her er også navn som knyttes til andre samebyer lengre sør, helt ned mot Gällivare. Navn som går igjen er Partapouli, Inga, Stoor, Poutak, Nija, Marti, Tirri og Konsti. Karoline kan også knytte linjene sine bak til Bealjehis Jovdna - den tunghørte noaiden med trolltromma.

 

Selv om slektstreet er tydelig, har det ikke vært en selvfølge å forholde seg til det samiske. Fornorskningen i området har vært sterk. Det å være samisk har vært en skam. Språket døde derfor ut med besteforeldrene, som valgte å ikke lære sine barn. Få i familine har vært villige til å snakke om det samiske, og en gammelonkel sørget for at utstyr for doudji ble borte med oldemor Rebekke. Det på tross av at han selv lenge hadde husdyr i gamme. Nærhet til naturen, kunnskap om ferskvannsfiske og verdien av jakt og sanking levde likevel videre.

 

Som tenåring ble Karoline nysgjerrig på det som gjorde henne forskjellig fra mammaen hun vokste opp med. I Tromsø møtte Karoline folk som så verdien av å hente frem det samiske, også for de som hadde mistet mye av kulturen på veien. Smått om sen fant Karoline sin vei, og har i dag en tydelig todelt identitet, som norsk med sterke samiske aner. Aner som er en like selvfølgelig del av henne som fiskerbonden hun fikk fra mor. I dag viser hun seg frem i kofte med like stor stolthet som hun bærer bunaden som bestemor har brodert.